Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig levert fra seg meldingen "En gledelig begivenhet, Om sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg". Meldingen ble behandlet i Stortinget 28. mai, og tar for seg fødselsomsorgen i Norge. Den ble kritisert for å være veldig lite konkret, uten faglig tyngde og at distiktspolitiske hensyn synes å veie tyngre enn tryggheten til de fødende og barna.
Det er legene Pål Øian og Per E. Børdahl i Dagens Medisin som har målbåret kritikken, som kan betraktes som en refs til HOD.
De beskriver meldingen som lite forpliktende, med få forslag til konkrete kvalitetsforbedrende tiltak.
Som eksempel nevnes Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) som ble opprettet i 1988 og som har behandlet over 1000 saker relatert til sviktende fødselshjelp. Det er utbetalt mer enn en milliard kroner i erstatning. Dette er mye penger, og bak tallene ligger det mye smerte for familier, pårørende og ansvarlig helsepersonell. Likevel sier ikke stortingsmeldingen noe om hvordan en kan lære av feilene som er gjort; Hvorfor skjedde ulykkene? Skyldtes de manglende kommunikasjon, dårlig kompetanse, var arbeidsbelastningen for stor, ble fødselen for dårlig overvåket?
Øian og Børdahl skriver videre at det virker som distriktspolitiske hensyn har total forrang framfor medisinske, men også forrang framfor økonomiske hensyn: I stortingsmeldingen står det at feriestenging av fødeinstitusjoner ikke skal skje av økonomiske årsaker. Dette betyr i praksis at små institusjoner på landet som har en til to forventede fødsler pr. uke må leie inn legevikarer som koster 60 til 70.000 kroner i uka, og at disse legene kan komme til å sitte og tvinne tommeltommer, mens store avdelinger med 100 ganger flere fødende må avvikle ferie uten vikarer.
Det er de fødende kvinnene som har mest å tape på en dårlig organisert og lite kvalitetssikret fødselsomsorg. Men fødende kvinne er man bare høyst et par ganger i livet, og som oftest går det jo bra. Dermed er det ganske politisk trygt å skjære ned, unngå forpliktende tiltak, fortie tabbene og sette pengene i prosjekter med mer politisk gevinst. Stortingsmeldingen føyer seg inn i en rekke nedskjæringer og feilprioriteringer rettet mot den mest sårbare tiden i kvinners liv, men gled ganske glatt gjennom behandlingsprosessen.
God fødselsomsorg er jo ikke lenger et viktig feministisk og likestillingspolitisk tema, og dette kommer nok dagens 25-åringer til å få merke i årene framover.
kilde: "Skuffende om en gledelig begivenhet" av Pål Øian og Per Børdahl, Dagens Medisin 14. mai 09
