tirsdag 11. august 2009

Jordan - Midtøstens lillebror

Inneklemt mellom stater i konflikt ligger Jordan som en fredfylt plett, snart klar til å bli en turistnasjon på linje med Tyrkia. Hvis ikke ekstremistiske krefter kommer ut av kontroll.

"Where you from?" spør drosjesjåføren intenst, mens han vekselvis ser på oss, deretter på midtstripen som ruller forbi mellom hjulene foran seg. "Ah! Norway! Norway good!" sier han overbevist og lener seg tilbake i bilsetet.
Det går fort med jordansk drosje fra Aqaba by og inn til hotellet i utkanten av byen. Det er få biler på motorveien, og vi registerer at vi aldri før har kjørt så lenge og så fort midt i veien før. Drosjesjåføren bekrefter det vi allerede la merke til da vi ankom på flyplassen: det er godt å være norsk i Jordan, det er sikkert bedre å være norsk i Jordan enn i Danmark og de fleste andre steder nå for tiden. Uka før vi dro hadde representanter fra en islamsk organisasjon troppet opp på den norske ambassaden i Amman for å takke Norge fordi vi ga støtte til palestinerne under konflikten på Gazastripen. Dette går ikke upåaktet hen i et land som består av 60 prosent palestinere, mange med en dramatisk flyktningehistorie bak seg.

En fredelig plett
Så åpner hotellområdet seg foran oss. Portierene åpner døra for kvinnene, og vi smyger oss ut. Litt beskjemmet sluser de oss gjennom sikkerhetsinngangen, lurer seg til å se ned i vesken vi har gitt fra oss. Det lyser ikke rødt. De takker oss og smiler rødmende i det vi beveger oss mot resepsjonen, som om de har trengt seg inn på oss på en utilbørlig måte.
Vi opplever derimot sikkerhetskontrollene betryggende. Drar man til Midtøsten er det vanskelig å slippe tankene på kriger som har rast like ved, eller selvmordbombene som har rammet turistmål, men mest av alt de fastboende selv.
Lokalbefolkningen i Aqaba er imidlertid ivrige med å fortelle at Jordan er trygt, og det har de jo rett i. Landet har ikke vært plaget av jevnlige aksjoner slik som for eksempel Egypt. Det er rolig her, og jordanerne vi møter vil at det fortsatt skal være slik. Tala Bay i utkanten av Aqaba skal bygges opp til å bli en stor turistmaskin, hit skal det komme tusenvis. Kanskje kommer de ferierende til å bringe velstand til jordanerne i sør, mange vil få jobb i turistindustrien, men det forutsetter at landet beholder ryktet sitt som en fredelig plett midt blant stater i konflikt, fare og kaos.
Av og til lurer de oss fordi de tror vi må beroliges: en kveld raser tre biler gjennom hovedgaten, de vifter med palestinske flagg og skyter i lufta. Vi spør tre uavhengige hva det var. En ser bort - sier det er opptog til ære for kong Abdullah. En annen mumler at det dreier seg om et bryllup. En tredje vil ikke svare. Han vil heller snakke om korallsmykkene som han vil vi skal kjøpe.

For hva skal man kjøpe med seg fra Jordan? Utenfor Aqaba finnes det korallrev, her finner man ett av de beste dykkerstedene i verden rett utenfor hotelldøra. Og man behøver ikke svømme langt ut, eller dra ut i båt for den saks skyld. Halvannen meter under overflaten på Rødehavet er det korallrev i alle slags farger - hvite, rødlige, blålige. Her er fremmede fisker og blekkspruter, men også ekle sjøpinnsvin som gjør at man må bruke strandsko i vannet. Tala Bay tilbyr ikke glatte sandstrender, men hvem behøver det, når havet utenfor er et kjempestort akvarium? Det mest relevante souveniret å kjøpe med seg hjem er derfor korallsmykker, men ble vi ikke advart mot det i en av de få reiseguidene på Jordan som vi fant i Oslo?
Smykkeselgeren ler av oss: - For det første er mange av korallsmykkene ikke herfra, for det andre er det ikke smykkeproduksjonen som truer korallrevene. Det er de store tankerne utenfor, båter som soper med seg vegetasjonen på havbunnen og forstyrrer livet der nede. Smykkekunstnernes innhøsting er bærekraftig, påstår han.
Vi vet ikke hva vi skal tro, men vi forstår at det finnes drøssevis av etterlikninger på markedet, og at det er like vanskelig å kjøpe koraller i Jordan som det er å kjøpe tepper i Istanbul; som turist har man ikke mulighet til å se forskjellen på uekte og verdifull vare.

'Made in China
Handler man suvenirer i Aqaba kjennes det ikke så veldig rart å oppdage at de er egentlig er laget i Kina. For det første er det ikke mange souvenirbutikker her, ennå. For det andre har sør-Jordan lang historie som gjennomfartsåre for handelsfolk. I dette området finnes det spor etter mange verdenskulturer og historiske epoker. Et par timer med buss, i 800 meters høyde, ligger den historiske byen Petra, nylig utnevnt til et av verdens underverker. Vi reiser dit med reiseselskapet vårt, bestefar og bestemor, fire små barn og en tenåring. Det koster oss like mye som reisen for en fra Oslo til Jordan og tilbake. (Tips: kjøp turen hos lokale guider i Aqaba.)
Vi har med babyjoggervogn som vi triller de minste barna i. Turen inn i byen innebærer nesten seks timers gange, men er sannsynligvis like storslagen som en tur til pyramidene eller Machu Pichu. På alle kanter i fjellsiden er det gjennom flere tusen år gravd ut gravkammer, bønnesteder og boliger. De er gravd ut i sandstein, og forteller om arkitektur inspirert av romere, asiater, grekere. På turen kjennes det ut som vi beveger oss gjennom flere klimasoner, det er vekselvis varmt, iskald vind, overskyet, stekende sol. Guiden sa vi skulle ta med oss en ekstra genser, men det er ikke nok. Gjennomsnittstemperaturen er på under ti grader nå i mars, og mange i følget er ikke godt nok kledt. Guiden selv har imidlertid tilstrekkelig varme klær på seg, både ekstra jakke og skjerf. Ingen av turistene klager over manglende informasjon, selv om noen bare har shorts og t-skjorte på.

Underverket Petra
Den første timen beveger vi oss gjennom et smalt pass der fjellsidene rager 50 meter rett opp langs sidene. Skulpturer og vannkanaler er gravd ut i fjellsiden.
Det var nabateerne som bragte Petra til rikdommen som skulle prege dette kulturminnet. Her gikk det opprinnelig en gammel karavanevei der handelsfolk ofte ble overfalt og plyndret. Nabateerne tilbød seg å beskytte de reisende mot betaling. Slik kunne de finansiere og bygge opp Petra til det vi ser i dag: etter en times vandring åpner det seg en tempelformasjon i fjellet rett foran oss. Foran ligger en stor åpen plass. To kameler ligger utenfor det som antakelig har vært et gravkammer. De venter dovent på at trøtte turister skal sette seg på ryggen deres mot betaling. Langs fjellveggen ved formasjonen ser vi små hakk i fjellet. Det er skulptørenes to tusen år gamle "stige". De startet arbeidet sitt øverst i fjellsiden og jobbet seg nedover, slik at kunstverket ikke skulle raseres av fallende stein mens de arbeidet. Skulptørene har altså arbeidet ovenfra og ned.
Noen barn løper omkring og selger smykker. Vi kjøper ikke suvenirer av barn, fordi barn skal gå på skolen om dagen. Men vi kjøper smykker av de voksne selgerne som har bodene stående langs veien. Det lønner seg. Prisene her er lavere enn i Aqaba, og kunsthåndverket er vakkert.
Veien blir bredere, og fjellsidene er nå fylt av huler, noen ment for tilbedelse, andre er gravsteder, noen har vært brukt til boliger. Vi passerer også et gammelt teater. På endeholdeplassen for oldtidsgaten ligger en moderne uterestaurant. Turistfølget benker seg ved noen skyggefylte bord, og får mat direkte fra grillen. Vi plukker bort ustekte kjøttboller (e.coli -infeksjon), grønn salat (bendelorm, spolorm) og rått kyllingkjøtt (salmonella). Da ender vi opp med ganske velsmakende vegetarmatmat, og friske barnemager på turen hjem. Gåturen tilbake er anstrengende med barna i vogn. De to eldste rir på lånt hest det siste stykket. Både hestene og kamelene er velholdte og ser sunne ut, for like i nærheten av Petra ligger et dyrehospital. Det er under selveste dronning Ranjas beskyttelse.

Dronning Ranja er opprinnelig palestinsk. Under Gazakrisen ved nyåret ga hun blod for palestinersaken mens israelerne slapp bombene sine over det tett befolkede Gaza. Vakre dronning Ranja er konen til kong Abdullah, sønn av avdøde kong Hussein som hadde en sentral rolle under Oslo-prosessen. Kongen hersker eneveldig i Jordan. Han er delvis oppvokst i England og har sterk tilknytning til Europa. I de fleste butikker i Aqaba finnes det bilder av ham på veggen, gjerne blomsterdekorert.
Den jordanske kongen har oppmuntret til utviklingen av turistnæringen slik vi ser den nå. Og dersom turismen får utvikle seg bærekraftig og uten dramatiske terrorhendelser, kan Jordan komme til å bli ett av de mest ettertraktede turistmålene i Midtøsten. Nylig har imidlertid Al-qaida varslet at de vil "befri" palestinerne på Gaza fra Irak, via Jordan og Israel. Skal Jordan bli et like ettertraktet turistland for europeerne som deres egen verdensdel, gjenstår det å se om landet fortsatt greier å holde ekstremistiske krefter i sjakk.